I dag har jeg kost meg i sofakroken med bøttevis av kaffe og lesing av interiørblogger.
Da ble jeg imidlertid oppmerksom på en lite fenomen som jeg i ettertid har tenkt utrolig mye på.
Først litt om meg selv: Jeg har et meget anstrengt forhold til lapper på ting. Ingen glass, lysestaker, suppeskåler osv kommer inn i mine skap før alt av påklistret stasj er behørlig fjernet. Det samme gjelder klær...alle innvendige (og i enkelte tilfeller utvendige også) labels klippes behørlig av (der er det vel først og fremst angsten for at noe skal klø som støtter opp om denne handlingen). Faktisk blir matvarer avplukket eventuelle prislapper eller hatt over i nøytral emballasje før de settes i kjøleskapet.
I løpet av blogglesings-stunden kom jeg over flere tilfeller hvor lysestaker, kopper og kar tilsynelatende var i bruk uten at labels var plukket av. Ittala-, Hadeland Glassverk- og Höganäs-klistremerker bugnet og jeg sperret øynene opp mer enn estetisk var.
Når jeg tenker meg om så tror jeg også mamma har latt de klistremerkene være på div. lysestaker og sånn. De ser jo litt pjuskete ut etter noen år. Man må jo vaske sakene innimellom og da må da lappene slites?
Jeg kjenner angsten kommer krypende opp langs ryggraden...er det mulig jeg har gjort en dødssynd mot produsentene ved å fjerne alle spor etter dem? Men jeg skjønner ikke at det skal være noen grunn til å ha labelsene sittende for de fleste produsenter preger jo inn diskrete tegn etter seg på undersiden av produktene så glemmer man lissom ikke at koppene er produsert av Höganäs og glassene kommer fra Villeroy & Boch.
Ikke en glorete, rød Ittala-logo så langt øyet kan se...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar