Helgepyssel og formaninger

I dag vil jeg først og fremst vise fram helgens pyssel. En gang var jeg i en butikk hvor de hadde en vegg full av ulike rammer malt i akkurat samme farge som veggen de hang på. Alt var så rolig og harmonisk i samme farge. Jeg syntes det var supervakkerkult!

I helgen har jeg forsøkt lage tilsvarende supervakkerkul utsmykking her hjemme. Helt samme farge ble litt kjedelig, så jeg klinte til med Britney Spears i tillegg. Og fordi jeg er en glam-hore så måtte jeg jo også ha bittelitt gull.

Så vil jeg fortelle om at jeg for et par uker siden hadde veldig vondt i ryggen. Faktisk var det så vondt i ryggen at jeg trodde jeg skulle kveles. Kveles fordi jeg ikke fikk til å trekke pusten. Altså pilte Pingle-Hetty til legen og søyt til seg doktor-dop.

Så var livet fint igjen. Fortsatt hadde jeg problemer med å trekke pusten, men doktor-dop gjør at hjernen tenker at det er helt greit å ikke trekke pusten så innmari. Det er deilig å trekke pusten bare litt lissom. I tillegg var jeg ikke surfitte på mange dager, til tross for at Snekkeren var her - og pustet. På et tidspunkt tenkte jeg: "Så koselig at Snekker'n puster!"

Her ser dere hvorfor dere alle skal være veldig skeptisk til å spise doktor-dop, samt innta andre ting som gjør at dere plutselig glemmer å være surfitter! Man kan bli avhengig av sånne ting og da er du bøttføkked og kan ende opp på Plata. Dag tre valgte jeg derfor å ikke spise tabletten min. Jeg fikk til å trekke pusten, det gjorde riktignok vondt, men luften gikk inn i lungene og det er poenget. Det er veldig viktig å stoppe med leken mens den er god. Det har mine foreldre gjentatt til det kjedsommelige, samt at jeg har sett hvor trist leken kan bli om man ikke stopper i tide. Det var alltid når leken var på overtid at fetteren min knakk armer og fikk hull i hodet.

Farger og politikk og sånn

Da er jeg i ferd med å sette litt farge på tilværelsen. Ingen logisk grunn til denne uvettige omgangen med farger jeg har hatt i det siste. Det blir bare sånn.

Det begynte med at jeg omsider malte den svarte veggen i stua.
Så tok jeg helt av, ommøblerte og gjøv løs med fargerike kelimputer.

Nå må jeg skyte inn, sånn bare fordi det nettopp var kommunevalg, at jeg har lagt fargene rødt og grønt for hat.

Dere som har fulgt bloggene mine vet at reklame vekker hunndjevelen i meg. Jeg fatter rett og slett ikke hvorfor det skal være så vanskelig å la være å gi meg reklame! Det er et godt synlig klistremerke på postkassen min med et stort NEI på. Fordi naboene anser meg å være en politisk korrekt inspirasjonskilde så har alle andre i gata også gått til anskaffelse av likt klistremerke.

Samtlige politiske partier klarte respektere NEI-klistremerket mitt...unntatt Rødt og Venstre.

Dette gjør at jeg tenker:
1. ...at disse to partiene driter i miljøet. Etter å ha takket nei til reklame for flere år siden så har jeg sjelden så mye papir at papirdunken fylles hver måned. Før klistremerket var den stappfull etter en uke! Jeg kødder ikke!

2. ...alternativt så driter de IKKE i miljøet, men bare i meg og mine valg. Det er nesten verre. Nå ser og hører jeg jo ut fra de politiske debattene og av lovene politikere lager at de ikke har spesielt høye tanker om oss velgere. De synes å ha en generell oppfatning om at vi er tette og bør beskyttes mot oss selv. Imidlertid synes jeg det er skummelt når de går så langt at de rett og slett nekter respektere oss.

Punkt 3 kunne vært at de var analfabeter og ikke klarte lese denne berømte NEI-lappen min. Skal man dømme ut fra grammatikken på enkelte politiske reklamer så skjønner jeg at dette området kan være utfordrende, men om det er så ille at de ikke klarer tyde et enkelt NEI så bør de finne noe annet å holde på med. Jeg forventer akkurat det samme av politikere som av resten av samfunnet. Et nei skal respekteres! Jeg føler at Rødt og Venstre har VOLDTATT postkassen min.

Ja, jeg har stemt, men det er så lenge siden at jeg på mandag hadde rukket glemme at det var valg. Det ble med andre ord en lite surprise-party mandag kveld. Jeg liker valgstemningen og å se resultatene. Dessverre er jeg ikke så engasjert kommunepolitikken her jeg bor, så jeg sjekker bare det aller nødvendigste for å kunne avgi stemme. Jeg må innrømme det er mye mer spennende å se hva som skjer på Smøla, for det er jo der jeg skal bo når jeg er lei av å bo her. Det hadde vært så fint om øya ikke var helt føkka opp til jeg kom tilbake. I år var det faktisk litt morsomt valg på Smøla og jeg tror kanskje øya holder seg flytende til jeg kommer hjem igjen.

Sånn helt til slutt må jeg dementere en påstand jeg kom med i forrige innlegg. Jeg skrev at Lille-Hetty skulle reise til andre siden av jordkloden. Det viser seg nå når hun er kommet fram at dette ikke stemmer. Det er bare 6 timers tidsforskjell, så da er det vel bare en kvart del av jordkloden mellom oss. Dette er imidlertid langt nok unna til at hun ikke kan bistå med dopapirhjelp når jeg nok en gang akkurat for seint har oppdaget at det er tomt...

Dagen derpå

Hm...da er årets kvinnedag nok en gang overstått, og jeg hadde i utgangspunktet tenkt å holde kjeft om alt det der. Men så ble vi sittende å diskutere litt i sofaen i går kveld, og da gikk det plutselig opp for meg at jeg er fullstendig på jordet på grunn av min oppvekst og bakgrunn.

Jeg kommer fra en forblåst øy på kysten, hvor det tradisjonelt har vært sterke kvinner som har styrt. Mennene har i generasjoner satt seg i sjarken og satt kurs for horisonten for så å være hjemmefra i måneder og av og til år av gangen. Dette har ført til at damene har måttet tatt ansvar hjemme, enten de ville eller ikke. De har fikset, tatt beslutninger, ordnet opp og styrt som de selv har ønsket og måttet. Nå er jo tidene forandret så det ikke lenger bare er mennene som setter seg i sjarken, men også kvinnene, noe som bare understreker den selvfølgelige likestillingen i hverdagen.

Kort sagt; jeg er vokst opp med en kultur for sterke kvinner, og som en bonus er familien min fylt til randen av rivjern som ikke lar seg pille på nesa. Derfor er jeg alltid like himmelfallen 8. mars, når gatene befolkes litt ekstra av de som mener kvinner ikke har samme rettigheter som menn. Jeg har aldri skjønt problemet!

Inntil i går da jeg leste en artikkel om hvordan kvinner på 60-tallet et eller annet sted her i landet ikke fikk servert øl i halvlitersglass, men i små søte glass de pent skulle nippe til. DA gikk det plutselig opp for meg at det ikke alltid har vært som jeg har trodd.

Men det som da overrasket meg mest var at ikke kvinnene eksploderte på denne uteplassen, og laget et helvete ut av dimensjoner inntil de fikk øl servert i halvlitersglass! Det hadde nemlig skjedd der jeg kom fra, og iallefall om det hadde skjedd meg. Til tross for at øl er noe av det tristeste jeg må drikke, så ville jeg av prinsipp, og på god, gammel trass laget et Gomorra av utestedet, og drukket øl til jeg hadde sett mannen med ljåen.

Det er etter en sånn tankerekke det går opp for meg: Hetty er rødstrømpe... Til tross for all den tid hun bruker for å distansere seg fra disse sneversynte, negativt innstilte, overanalyserende grupperingene.

Merkelig hva man kan oppdage om seg selv i godt voksen alder.

Men anyway...saken er at fra nå av skal jeg bare sitte på sidelinjen og sukke oppgitt over hvor tafatte kvinner egentlig er, uten å si noe, fordi jeg er oppvokst midt i en manne-arbeidsplass, omgitt av sterke kvinner. Jeg er fullstendig inkompetent når det gjelder kvinnesak, for jeg har aldri opplevd det som en sak. Jeg er så jævla dum, som alltid har trodd jeg var like mye verdt som alle andre, og som alltid har gjort akkurat hva jeg har villet. Shame on me!

Helt til slutt vil jeg imidlertid komme med en liten oppfordring til alle dere som er himmelfallen over reservasjonsretten og som i går gikk i tog for å fjerne fastleger som vil reservere seg mot å henvise til abort. Vær snill å sett dere inn i saken, det er IKKE abortloven som er truet! Jeg blir så utrolig oppgitt at jeg bare sitter og puster MED LYD! Det at Youngstorget fylles av kvinner som vil forsvare abortloven får vårt kjønn bare til å framstå som så utrolig dumme, uten evne til å virkelig undersake hva saken egentlig dreier seg om.
Det er en god gammeldags storm i et vannglass! Ikke engang et halvlitersglass, men bare et lite søtt et, som vi bare kan nippe til.

Leker i solnedgang

Her en kveld kom jeg på en lek. "Hvem ville du vært om du ikke hadde vært den du faktisk er?"

Snekker'n ville vært Paul McCartney.
Jeg er gla' han ikke er det, for jeg synes ikke Paul McCartney er særlig sexy. Liker heller ikke tanken på å skulle dele livet med noen som har hatt hun der grusomme golddigger'n med protese heller. Hun lignet så innmari på en hest, og jeg synes jo hester lukter like ille som ... eh ... vel, hest. Kommer ikke på noe som lukter værre i farten.

Men så var det min tur.
Og jeg ville jo vært James Bond.

Men vet dere, til tross for at jeg lissom fant på denne leken denne aktuelle kvelden så gikk det ikke an for meg meg som kvinne å være James Bond! Snekker'n kom plutselig på at han skulle gjøre mytteri i leken, og tredde denne regelen nedover hodet på meg.
Det var det to grunner til at jeg ikke kunne være James:
Han er mann og jeg er kvinne. Ubetydelig detalj spør du meg.
Han er fiktiv, jeg er reell. Også ubetydelig mener jeg, siden hele leken bare er tull.

Det hele endte med at jeg ville være Astrid Lindgren. Litt motvillig først, men etter å ha tenkt meg om er jeg skikkelig stolt av å ha valgt henne. Jeg ville være en forfatter når jeg ikke fikk være resultatet av en forfatter. Det vanskelige lå i å finne en kvinnelig forfatter. Leser sjelden bøker av kvinnelige forfattere lenger. De serverer stort sett svada og det er jeg selv en mester på å produsere. Jeg leser kun Agatha Christie og Astrid Lindgren. Og ingen slår vel Lindgren.

Men nok om tull og fjas!
For nå er det vår.
Og det er ikke bare bare.
Man må nemlig plante ting.

Jeg går i år som i fjor for en god blanding av ulike chili. Og noen få tomatplanter...sånn for at det er så godt å småspise på hele dagen. Jeg er god på småspising.

I tillegg til planting så bør man vaske vinduer. Og sørge for at julegardinene er tatt ned og erstattet med passende alternativ.

Også bør man sørge for at neonfargede vårsko er innkjøpt.

Summary: 

In this blog post I first bored my Norwegian readers with a long story about a homemade game I invented. Snekker'n and I argued about who we would choose to be if we could NOT be ourselves. 

Snekker'n wanted to be Paul McCartney, but when I chose to be James Bond he suddenly decided I couldn't because James is a fictional man and I'm a real life woman. I had to be the author Astrid Lindgren in the end.

Then I boasted of having planted tomatoes and chili, washed windows and taken down the Christmas curtains...and bought myself a pair of neon coloured shoes.

I really hope someone will be impressed.

Om en fake krystallysekrone og mulig paranormal aktivitet

Kan ikke skryte av de store hendelsene i livet mitt for tiden. Her rusler den fine, flate hverdagen forbi nesten uten å gjøre seg bemerket overhode. 

Det mest spennende som har skjedd de siste dagene er vel da jeg skiftet sengetøy og med mine store bevegelser klarte dissekere lysekronen over senga.

Så tok jeg endel bilder av denne adrenalinfylte hendelsen da. Sånn for å glede dere lissom.

Da jeg etterpå satt og så gjennom bildene la jeg merke til orbs. Jeg begynte se gjennnom andre bilder jeg har tatt i huset mitt, og det viser seg at det kun er på soverommet det kommer orbs tilsyne! Spooky... 

Lysekrone utsatt for aggressiv husmor.


Dokumentasjon av skadeomfang.


Orbs i hjørnet...og mellom "elgens" gevir.


Skaden vurderes til lett å kunne fikses...tror jeg.


Ingen orbs ved døren.


Kun i hjørnet hvor jeg sover...

Lysekronen er forresten fikset på dette siste bildet, og tilværelsen falt til ro.

Men jeg tenker fortsatt på de orbsene. Det er jammen flaks jeg har kjøpt en bunt salvie til å rense huset. Sånn for sikkerhets skyld. 

Mulig dere synes jeg er litt for alternativ, men jeg avfeier ingenting jeg ikke har fått bevis ikke finnes eller fungerer. Jeg er til og med åpen for Gud, politikk og proffsykling til tross for enkeltes forsøk på å føkke opp.

I tillegg til å re senger, fikse lysekroner og bekymre meg for bullshit, så har jeg lekt med DYMO'en og merket Snekker'ns instrumenter.

Vulgær spøk som overhode ikke tar seg ut.

Summary: While making my bed with large movements I accidently fucked up my fake crystal chandelier. I took a lot of pictures to document the damage, and when overlooking those pictures I notised some orbs in the bedroom. Spooky...
After fixing the candelier I dedicated the rest of the day to produce vulgar jokes using my beloved DYMO :-) 

Har jeg fullstendig misforstått?!

I dag har jeg kost meg i sofakroken med bøttevis av kaffe og lesing av interiørblogger.

Da ble jeg imidlertid oppmerksom på en lite fenomen som jeg i ettertid har tenkt utrolig mye på.

Først litt om meg selv: Jeg har et meget anstrengt forhold til lapper på ting. Ingen glass, lysestaker, suppeskåler osv kommer inn i mine skap før alt av påklistret stasj er behørlig fjernet. Det samme gjelder klær...alle innvendige (og i enkelte tilfeller utvendige også) labels klippes behørlig av (der er det vel først og fremst angsten for at noe skal klø som støtter opp om denne handlingen). Faktisk blir matvarer avplukket eventuelle prislapper eller hatt over i nøytral emballasje før de settes i kjøleskapet.

I løpet av blogglesings-stunden kom jeg over flere tilfeller hvor lysestaker, kopper og kar tilsynelatende var i bruk uten at labels var plukket av. Ittala-, Hadeland Glassverk- og Höganäs-klistremerker bugnet og jeg sperret øynene opp mer enn estetisk var.

Skal man egentlig ikke fjerne labels? Har jeg gjort en dødssynd ved å la mine Kivi-lysestaker stå rene og ubesudlede på kjøkkenbordet?


Når jeg tenker meg om så tror jeg også mamma har latt de klistremerkene være på div. lysestaker og sånn. De ser jo litt pjuskete ut etter noen år. Man må jo vaske sakene innimellom og da må da lappene slites?

Jeg kommer faktisk på at jeg engang var i selskap hvor vi fikk vin servert i krystallglass med pjuskete produsent-labels...det ga meg da følelsen av at glassene var sånn halveis skitne når lappene såvidt hang igjen i det litt grå klisteret sitt. Yack!

Jeg kjenner angsten kommer krypende opp langs ryggraden...er det mulig jeg har gjort en dødssynd mot produsentene ved å fjerne alle spor etter dem? Men jeg skjønner ikke at det skal være noen grunn til å ha labelsene sittende for de fleste produsenter preger jo inn diskrete tegn etter seg på undersiden av produktene så glemmer man lissom ikke at koppene er produsert av Höganäs og glassene kommer fra Villeroy & Boch.

Uansett, jeg står for hva jeg har gjort...og kommer til å gjøre til evig tid; lenge leve plettfritt krystall, glass, kopper og kar uten glorete produsent-labels! ...Tror jeg...


Ikke en glorete, rød Ittala-logo så langt øyet kan se...