Da er jeg i ferd med å sette litt farge på tilværelsen. Ingen logisk grunn til denne uvettige omgangen med farger jeg har hatt i det siste. Det blir bare sånn.
Det begynte med at jeg omsider malte den svarte veggen i stua.
Så tok jeg helt av, ommøblerte og gjøv løs med fargerike kelimputer.
Nå må jeg skyte inn, sånn bare fordi det nettopp var kommunevalg, at jeg har lagt fargene rødt og grønt for hat.
Dere som har fulgt bloggene mine vet at reklame vekker hunndjevelen i meg. Jeg fatter rett og slett ikke hvorfor det skal være så vanskelig å la være å gi meg reklame! Det er et godt synlig klistremerke på postkassen min med et stort NEI på. Fordi naboene anser meg å være en politisk korrekt inspirasjonskilde så har alle andre i gata også gått til anskaffelse av likt klistremerke.
Samtlige politiske partier klarte respektere NEI-klistremerket mitt...unntatt Rødt og Venstre.
Dette gjør at jeg tenker:
1. ...at disse to partiene driter i miljøet. Etter å ha takket nei til reklame for flere år siden så har jeg sjelden så mye papir at papirdunken fylles hver måned. Før klistremerket var den stappfull etter en uke! Jeg kødder ikke!
2. ...alternativt så driter de IKKE i miljøet, men bare i meg og mine valg. Det er nesten verre. Nå ser og hører jeg jo ut fra de politiske debattene og av lovene politikere lager at de ikke har spesielt høye tanker om oss velgere. De synes å ha en generell oppfatning om at vi er tette og bør beskyttes mot oss selv. Imidlertid synes jeg det er skummelt når de går så langt at de rett og slett nekter respektere oss.
Punkt 3 kunne vært at de var analfabeter og ikke klarte lese denne berømte NEI-lappen min. Skal man dømme ut fra grammatikken på enkelte politiske reklamer så skjønner jeg at dette området kan være utfordrende, men om det er så ille at de ikke klarer tyde et enkelt NEI så bør de finne noe annet å holde på med. Jeg forventer akkurat det samme av politikere som av resten av samfunnet. Et nei skal respekteres! Jeg føler at Rødt og Venstre har VOLDTATT postkassen min.
Ja, jeg har stemt, men det er så lenge siden at jeg på mandag hadde rukket glemme at det var valg. Det ble med andre ord en lite surprise-party mandag kveld. Jeg liker valgstemningen og å se resultatene. Dessverre er jeg ikke så engasjert kommunepolitikken her jeg bor, så jeg sjekker bare det aller nødvendigste for å kunne avgi stemme. Jeg må innrømme det er mye mer spennende å se hva som skjer på Smøla, for det er jo der jeg skal bo når jeg er lei av å bo her. Det hadde vært så fint om øya ikke var helt føkka opp til jeg kom tilbake. I år var det faktisk litt morsomt valg på Smøla og jeg tror kanskje øya holder seg flytende til jeg kommer hjem igjen.
Sånn helt til slutt må jeg dementere en påstand jeg kom med i forrige innlegg. Jeg skrev at Lille-Hetty skulle reise til andre siden av jordkloden. Det viser seg nå når hun er kommet fram at dette ikke stemmer. Det er bare 6 timers tidsforskjell, så da er det vel bare en kvart del av jordkloden mellom oss. Dette er imidlertid langt nok unna til at hun ikke kan bistå med dopapirhjelp når jeg nok en gang akkurat for seint har oppdaget at det er tomt...
Det begynte med at jeg omsider malte den svarte veggen i stua.
Så tok jeg helt av, ommøblerte og gjøv løs med fargerike kelimputer.
Nå må jeg skyte inn, sånn bare fordi det nettopp var kommunevalg, at jeg har lagt fargene rødt og grønt for hat.
Dere som har fulgt bloggene mine vet at reklame vekker hunndjevelen i meg. Jeg fatter rett og slett ikke hvorfor det skal være så vanskelig å la være å gi meg reklame! Det er et godt synlig klistremerke på postkassen min med et stort NEI på. Fordi naboene anser meg å være en politisk korrekt inspirasjonskilde så har alle andre i gata også gått til anskaffelse av likt klistremerke.
Samtlige politiske partier klarte respektere NEI-klistremerket mitt...unntatt Rødt og Venstre.
Dette gjør at jeg tenker:
1. ...at disse to partiene driter i miljøet. Etter å ha takket nei til reklame for flere år siden så har jeg sjelden så mye papir at papirdunken fylles hver måned. Før klistremerket var den stappfull etter en uke! Jeg kødder ikke!
2. ...alternativt så driter de IKKE i miljøet, men bare i meg og mine valg. Det er nesten verre. Nå ser og hører jeg jo ut fra de politiske debattene og av lovene politikere lager at de ikke har spesielt høye tanker om oss velgere. De synes å ha en generell oppfatning om at vi er tette og bør beskyttes mot oss selv. Imidlertid synes jeg det er skummelt når de går så langt at de rett og slett nekter respektere oss.
Punkt 3 kunne vært at de var analfabeter og ikke klarte lese denne berømte NEI-lappen min. Skal man dømme ut fra grammatikken på enkelte politiske reklamer så skjønner jeg at dette området kan være utfordrende, men om det er så ille at de ikke klarer tyde et enkelt NEI så bør de finne noe annet å holde på med. Jeg forventer akkurat det samme av politikere som av resten av samfunnet. Et nei skal respekteres! Jeg føler at Rødt og Venstre har VOLDTATT postkassen min.
Ja, jeg har stemt, men det er så lenge siden at jeg på mandag hadde rukket glemme at det var valg. Det ble med andre ord en lite surprise-party mandag kveld. Jeg liker valgstemningen og å se resultatene. Dessverre er jeg ikke så engasjert kommunepolitikken her jeg bor, så jeg sjekker bare det aller nødvendigste for å kunne avgi stemme. Jeg må innrømme det er mye mer spennende å se hva som skjer på Smøla, for det er jo der jeg skal bo når jeg er lei av å bo her. Det hadde vært så fint om øya ikke var helt føkka opp til jeg kom tilbake. I år var det faktisk litt morsomt valg på Smøla og jeg tror kanskje øya holder seg flytende til jeg kommer hjem igjen.
Sånn helt til slutt må jeg dementere en påstand jeg kom med i forrige innlegg. Jeg skrev at Lille-Hetty skulle reise til andre siden av jordkloden. Det viser seg nå når hun er kommet fram at dette ikke stemmer. Det er bare 6 timers tidsforskjell, så da er det vel bare en kvart del av jordkloden mellom oss. Dette er imidlertid langt nok unna til at hun ikke kan bistå med dopapirhjelp når jeg nok en gang akkurat for seint har oppdaget at det er tomt...
Fordi jeg liker rufsete ting så gadd jeg ikke sy pene kanter, men lot tøyet bare beholde sine rå klippekanter med tråder som stritter i hytt og pine.
