Mensa Rotunda 1

Av en eller annen grunn har jeg pådratt meg endel runde bord. Samtlige avtjener utetjeneste. De er forholdsvis kjedelige, og av den grunn har jeg over en lengre periode fundert på hvordan jeg kan pimpe dem - på en kjapp måte.

I dag kom jeg på at jeg ville dekke bordplaten på det største bordet med marokkanske fliser. Nå har det seg sånn at jeg ikke fant noen marokkanske fliser da jeg fikk idéen så jeg måtte lage dem selv...

Løsningen ble å lage stempel med marokkansk flisemønster. Så var det bare å stemple på mønsteret i helt vanlig hvit veggmaling. Tilslutt må jeg overflatebehandle med voks. Enn så lenge står det å tørker (les: jeg ble så lei og orker ikke gjøre mer i dag).

Summary: 
I have given my concrete outdoor table some moroccan tiles - fake. Fun and easy DIY suitable for a lazy saturday. Notice my flower - a romantic gift ;-)

"Ny" bordplate - nok en gang

Nå er det jaggu lenge siden jeg har følt for å blogge, men i dag kom med ett en trang til å uttrykke seg i bloggs form over meg, og her er jeg!

Jeg har gjort tusen ting siden sist dere har lest meg, så nå er kunsten å klare velge ut noe som faktisk er relevant for en bloggleser. Sånn helt spontant var jeg rede til å blogge om mine fantastiske flanell-laken, men det får bli en annen gang. For på vei for å dokumentere sengetøyet mitt så gikk jeg forbi det nypimpede bordet mitt.

Bordet har dere trofaste lesere tidligere sett her, da pimpet med aluminiumsfolie...det skulle lissom se ut som metall-bordplate...

Nå er det "marmor". Også juks. Det er rett og slett vinyl. Og om dere tror det er en enkel sak, så kan jeg informere om at jeg har vært i 4 fylker og 2 län for å finne den riktige vinylen. Kunne kjøpt på nett, men ville spare frakt-pengene, så jeg valgte heller å kjøre hundre og femti mil rundt omkring til ulike butikker.

Egentlig har jeg planlagt å lage betong-bordplate, men siden jeg hovedsaklig holder på med sånne betongprosjekt ute, og jeg synes det er så kaldt ute ennå, så får vinyl være en passende midlertidig løsning.

Kulene på fatet er ekte marmor, og se som vinylen ligner! Imponerende! 

Summary: 

Long time no see! But, today I'm back. As a matter in fact I am blogging while listening to an audio book - To kill a Mockingbird. 

So ... today I show you my "new" tabletop. I have covered it with vinyl. Quite remarkable as I don't like marble patterns at all, but I just had to try vinyl on a table surface. And I really like the result! 

"En god dag starter her"

Ikke ofte jeg kommer med bidrag til nib-utfordringene, men denne måtte jeg jo bare joine. Jeg har nemlig hatt en sånn der "god-dag-start" akkurat i dag; i mykt sengetøy, med bøker og kakao. Godt og varmt, uten en eneste ting på dagens agenda, og derfor kunne ligge kjempelenge...mens jeg hørte regnet utenfor. Goodie goodie!

At jeg drysset kakaopulver utover det hvite lin-sengetøyet og at boka viste seg å inneholde diverse metoder for hvordan å drepe mora si (fant boken i min datters del av bokhyllen...) kommer riktignok ikke fram på bildet. Det faktum at en ørliten rødvinshangover var medvirkende årsak til at tidspunktet for å stå opp ble bittelitt forskjøvet er også hemmelig.

Ha en fortryllende søndag videre, alle dere som har tittet innom bloggen min:-) I salute you!

Summary:
Photo challenge: "A good day starts here".
I have had a good, a tad slow start today; in bed, drinking cocoa and reading an odd book about how to kill your mother (I found it in my daughter's bookshelf...).

En utfordring...

Så er jeg omsider klar for å vise fram mitt sånn passe oppussede kjøkken. Vekk er hyller og ræl, og den kjedsommelige kaffelatte-fargen. "Siste rest" av jobben gikk i en fart i og med at min gode venninne Britt meldte sin ankomst. Da er det best at alt er på stell... 

Plakaten med de livsbejaende oppfordringene ble hengt opp på veggen til hennes ære.

Den observante leser kan kanskje se at gulvlistene mangler? Vel, det gjør tapeten som egentlig også burde vært på veggen. Jeg var nemlig så utrolig fornøyd med egne grunne-ferdigheter at jeg bare satte et foreløpig punktum da den jobben var ferdig. Det ser jo ok nok ut...og noe må man jo ha å gjøre ved en senere anledning også.

Så er vi over i det som dette innlegget egentlig dreier seg om, nemlig en utfordring Britt kom med. Hun mener jeg ikke har baller nok til å tørre legge ut bilde av denne hjemmelagde skjønnheten. 

Den er ikke bare vakker, den er prakisk også. Det er nemlig en tørkerullholder. En mobil en, som man med et lett grep kan ta med hvor det skal være. F.eks. på verandaen når været tillater det og vi fyrer opp grillen, eller den kan stå på spisebordet når man vet man får sølete gjester på besøk. Til sølete gjester bruker vi helst spiseavdelingen utendørs.

Den er en trofast venn å ha på kjøkkenbenken

Ja, jeg har laget den selv. Den er en fest av staver heklet av et par av Snekker'ns gamle bandskjorter. Nå kan jeg ikke i farten huske om Snekker'n ble gjort klar over at deler av hans garderobe inngikk i dette gjenbruksprosjektet, men han blir helt sikkert ikke sinna når han tenker på denne innretningens betydelige kjekt-å-ha faktor.

Nei, dette er ikke et produkt for deg som har passert pensjonsalder. Alle, som setter pris på klissfrie fingre og ellers smussfrie omgivelser hvor enn de ferdes, kan glede seg over denne selvheklede, mobile torky-holderen :-) 

Vi er jo alle helt enige i at denne er litt mer sjarmerende og bruksvennlig enn en hvit plastdings som må henges på veggen...og som etterlater stygge merker når man ombestemmer seg og plutselig vil ha den hengende på en annen vegg.

Summary:

My friend Britt have been on a visit. She thinks my home made paper towel dispenser is so incredible ugly. This blog post is a tribute to my crochet dispenser. 

It can easily be taken to any place where it's needed. It's made from two of Snekkern's old band t-shirts. 

I love to recycle!

Skjærtorsdagspyssel - all white :-)

I dag våknet jeg full av spudlende energi og tiltakslyst. Jeg har derfor nyttet situasjonen til fulle og oppholdt meg på kjøkkenet hele dagen og jobbet med detaljene.

Nå er jeg straks ferdig med det som i utgangspunktet skulle være et lite, kjapt prosjekt bestående av å pusse ned og hvitolje benkeplaten, ...men som plutselig utartet seg til også å tapetsere, male og rive ut fliser og erstatte disse med plasstøpt betong.

Når man så begynner få ting på plass ser man raskt at også andre detaljer burde vært forbedret...slik som denne:

Det er Ingrid Espelid Hovigs klassiker...og den har jeg faktisk brukt så ofte (!) at den måtte fikses litt med Gaffa. 

Pent er det ikke, så derfor kjøpte jeg hvit vinyl på Ebay, og dagen er brukt til å legge dette på samtlige kokebøker. Nå er ikke jeg belemret med overdreven interesse for kokekunsten, så det var ikke snakk om så mange kokebøker, men nok til at man finner ut at ikke alle er like relevante og får kastet noen.

Om også du har lyst å pimpe kokebøkene til å matche interiøret, så kan det være lurt å male dem med heftgrunn først om de er veldig fargeglade og rotete.

Så er det bare å hive på vinylen, mens man sitter foran tv'n og samtidig får med seg en klassisk påskefilm. Før du vet ordet av det er du ferdig, og alt blir så deilig rolig og fargenøytralt i kokebokhyllen:

Summary:

Today I have decorated my cookbooks. Everyone was so colorful and disgusting that I just had to find something to calm tempers in the cookbook shelf in the kitchen. The answer was white vinyl, bought on Ebay. I am so incredibly pleased with the result and it was totally worth the two hours of work.

Testing testing...

Da har jeg klart fokusere nok til å få starte et nytt prosjekt. Nå skal endelig min forhatte benkeplate bli ny...tror jeg. Jeg har i allefall bestemt meg for å teste hvit dekorvoks...først i vinduskarmen.

I den forbindelse stakk jeg innom Malerstua på Slependen, og du store all verden! Fra jeg la fram "problemet" til jeg sto utenfor med alle nødvendige remedier i en pose tok det ca 5 minutter. Jeg kan ikke få formidlet hvor utrolig jeg ELSKER når noe sånt skjer! Altså, man går inn i en butikk, det finnes betjening tilgjengelig, som faktisk vet noe om produktene de selger. De vet litt om ulike prosesser man må gjennom for å få et fint sluttresultat. Jeg er ennå litt himmelfallen tror jeg, iallefall vil jeg på det sterkeste anbefale Malerstua om du skulle ha noen prosjekt på gang. De er effektive og har peiling! Altså ingenting som minner om Bauhaus på noe som helst vis...

Vel, så var jeg hjemme med posen fylt med diverse produkter, og så gikk jeg igang. Her ser dere utgangspunktet. Benkeplaten kan skimtes mellom påskeegg og annet ræl.

Gammel olje ble vasket ut av benkeplaten. Så var det dags å pusse litt. Jeg slo til og kjøpte meg en billig eksentersliper. Tilfeldigvis fikk man poleringspads som passet til denne, og det slo jeg til på, for det skulle gjøre en senere jobb ekstremt mye lettere.

Ferdigpusset og klar for første lag med voks.

Jeg valgte Osmo Dekorvoks i fargen hvitt, for jeg var jo på besøk hos min gode venninne på Sunnmøre og hun hadde så vakre hvitoljede benkeplater at jeg ble helt matt. Da må man jo bare herme!

Etter å ha påført voks og polert denne inn i benkeplaten så etterbehandles den med en olje. Husker ikke navnet på denne, men det vet de på Malerstua...og den gjør slik at benkeplaten tåler mer, altså at man kan drikke seg på en liten rødvinssnurr og søle litt uten at det blir fullstendig katastrofe.

Vinduskarmen er ferdig og jeg går løs på resten av kjøkkenet. Først ut var dette grusomme hyllearrangementet.

 ...så nå står hyllene ferdig vokset på høykant på spisebordet. Ups! Jeg har sølt voks på spisebordet, så da må jeg nok pusse ned og vokse bordplaten der også etterhvert.

 ...og med det samme man har tatt ut hyllene så nytter man selvfølgelig sjansen og forsøker bli kvitt noe av denne forferdelige stainless steel greia. Litt impulsivt blir øverste del av veggen grunnet, så får tiden vise hva som skjer etterhvert.

Summary:
I have started a new project. I am renovating my kitchen benchtops. They are dark and dreadful. I want them to be light, fresh and beautiful. :-) 

En hvit time-out

Jeg har vært på tur. 

En liten "ferie-på-en-måda-tur" til min venninne Nina, som akkurat har kjøpt seg "nytt" hus. "Nytt" fordi det er steingammelt...og så uendelig vakkert som bare sånne gamle hus kan være. De to månedene hun har vært huseier har blitt brukt til oppussing, og resultatet har jeg flittig fotografert. Jeg elsker det nemlig!

Alle vegger er hvitmalte, gulvet hvitoljet og alt er deilig fritt for farger. Nå poengterer Nina selv at hun ennå ikke er helt ferdig, og masse mangler for at det skal være slik hun vil, men jeg synes det er perfekt.

Masse lys fra gardinfrie vinduer er så utrolig deilig. Gardinfrie vinduer sørger også for at to knisete/hakeslippende (om det ordet finnes?) damer har full oversikt over nabo-gubben, som gjerne tilbringer tid på verandaen sin halvnaken, til tross for at gradestokken viser frisk kjøleskapstemperatur. Nå må det understrekes at utsikten over naboen var en tilfeldig "bonus", og ikke hovedgrunnen til at gardiner ikke finnes. "Bonus" fordi han var rundt 60, like solbrun som en fiskepudding, med en samlet muskelmasse lik en svamp og en skikkelig ølvom.

Jeg disser han ikke! Jeg liker mennesker som ikke gjemmer seg og sutrer over mangelen på bodybuilderkropp, men som viser verden hvordan de er, og driter i hva andre mener om det. Heia, du freidige nabo-gubbe! Du var et fortreffelig friskt pust i hverdagen.

Til alle dere som bruker all tid på å kritisere hvite interiør, og fyller hjemmet ukritisk med farger, vil jeg bare si at ingenting får fram detaljer som et rent, hvitt lerret. Mangelen på farger gjør hjemmet til en rolig oase hvor man finner roen og energinivået fylles opp på no time.

Men vi er jo alle forskjellige. Mulig farger behøves for mennesker som ikke automatisk fylles med gode idèer, og ikke fra naturen av inspireres uten stimuli utenfra. Hva vet vel jeg? Jeg vet bare at et døgn i sånne omgivelser fyller energinivået mitt, og stagnerer rastløsheten når den herjer som verst.

Summary:
I have spent a couple of days with a friend of mine. She has recently bought a new house. It is a beautiful old house with an all white interior. I love it!