Jeg er så lettlurt og hopper på det meste av diller. Nå er jeg riktignok blitt litt klokere med årene, men går fortsatt på noen smeller.
Blant smellene mine finner man de grusomme Tolix-stolene. De er jo klin umulig å sitte på, men kan til nød brukes som nattbord. Evt. kan man angre kjøpet og levere dem tilbake til butikken de kom fra...
Vi er nok litt mer livsnytere enn trendy her i huset, så vi sitter helst på postrede puter ved spisebordet.
Vi er nok litt mer livsnytere enn trendy her i huset, så vi sitter helst på postrede puter ved spisebordet.
Washi tape. Hva tenkte jeg egentlig på? Jeg burde ha skjønt det ikke var noe for meg. Jeg har jo en aversjon mot klebrige saker som ikke heter DYMO, og bruker tape kun til å pakke inn pakker. Washien er her blitt brukt til å lage Formel1-baner på gulvet, samt til bokbindpimping ved skolestart.
Nå forsøker jeg bruke opp de siste restene til å lage julegavemerkelapper.
Og nå skulle jeg vel egentlig ha ventet til det het november med å poste dette sånn at jeg ikke skulle avsløre hvor gla jeg er i juleforberedelser, men pytt pytt; hei, jeg heter Kari Anne og elsker tiden før jul (og denne kunne godt ha startet i august for min del).
Vimpler. Hva i all verden var det som fikk oss til å mene dette var en nødvendighet i hjemmene våre? Jeg undres.
Til mitt forsvar ante jeg vel hvor tåpelig det var så jeg hengte opp kun én vimpelrekke...og bare i kjellerstuen...helt innerst i en krok lissom.
Nå forsøker jeg bruke opp de siste restene til å lage julegavemerkelapper.
Og nå skulle jeg vel egentlig ha ventet til det het november med å poste dette sånn at jeg ikke skulle avsløre hvor gla jeg er i juleforberedelser, men pytt pytt; hei, jeg heter Kari Anne og elsker tiden før jul (og denne kunne godt ha startet i august for min del).
Vimpler. Hva i all verden var det som fikk oss til å mene dette var en nødvendighet i hjemmene våre? Jeg undres.
Til mitt forsvar ante jeg vel hvor tåpelig det var så jeg hengte opp kun én vimpelrekke...og bare i kjellerstuen...helt innerst i en krok lissom.
Og bare i sånne farger som matchet de gamle reklamene og kakeboksene mine.
Summary: Over the years, I have been a victim of many of the blogger crazes. Such as the uncomfortable Tolix-chairs (they were returned to the store), washi tape (although I have an aversion against sticky things not named DYMO) and pennants.
Conclusion: I'm a dupe sucker
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar