Farger igjen...

Før fotball VM så jeg en dokumentar om det nederlandske landslaget og hvor uheldig de hadde vært i VM opp gjennom tidene. Mer skulle ikke til for å vekke min empati. Jeg var ihuga Nederlandsupporter fra da av. Og da jeg stakk innom Kremmerhuset og oppdaget det var salg på diverse orange detaljer så kunne jeg jo ikke annet enn å åpne lommeboka.

Og inspirert av de grå putene med orange knapper så gikk jeg igang med å sy nye trekk til utesofaen. Hm..."nye" er kanskje å overdrive. Sannheten er vel heller den at sofaen aldri har fått noe ordentlig trekk siden den så dagens lys. Vel, nå har den omsider fått trekk...et grått, sydd av lin fra det eksklusive etablissementet IKEA.

Jeg står litt på avstand og ser på fargene, men er ikke helt komfortabel. Vi får se hvor lenge det varer. Jeg mener...det er jo sommer og alt mulig; man bør jo slå om seg med farger, så dette er jo en fin og lett begynnelse. Orangefargen er jo sååå forsiktig og behagelig. Stakkars Nederland som heller ikke denne gang fikk dratt seier'n (ballen) i mål.

Summary:
Yet again I try to add colours into the interior.
It is summer, and all of my neighbors have filled their gardens with colours. I will not be the dull, grey woman, so I really hope everyone notices the orange colour on my porch!
Even my lawn is colourless...it is dried out and all the green grass is now sort of greyish brown. I actually think of spray painting it green again, but are afraid someone will see me and have me submitted to an institution.

Helgepyssel - "bake" cupcakes med nål og tråd

Helt ut av det blå har jeg fått fullstendig sydilla. Det er år siden sist, så nå utnytter jeg moduset mitt til de grader. Jeg har siden siste sydille vært veldig flink til å akkumulere mengder med tekstiler, så her var nok å ta av da dilla meldte seg. Nå henger et par kjoler, ulike bunadsdeler og diverse annet på rekke og rad. Jeg har inntatt furtebua på heltid og forsøker i tillegg å rydde meg vei gjennom stablene med halvferdige prosjekt fra gamle dager.

Slik kom jeg over disse. Det er cupcakes, sydd av ulike tøyrester. Påbegynt i 2009 - ferdigstilt i 2014...

Kanskje har også du lyst til å dekorere omgivelsene med noen søtsaker? 

Da kan du gjøre som dette. 

Begynn med å sy sammen to remser av ulikt tøy. Jeg brukte 8 cm brede remser.

Deretter klipte jeg ut en slags cupcakeform av dette tøyet, som dette...

Brettet dobbelt, rette mot rette og sydde rundt, unntatt helt nederst...

Så vrengte jeg dem, og limte på litt stasj...med limpistol.

Så var tiden inne for å fylle dem med vatt og sy igjen åpningen nederst. Her tråklet jeg først sammen før jeg sydde for hånd - det blir penest, men det går helt greit å sy med symaskin her også.

Så limte jeg (fortsatt med limpistol) en treperle på toppen. Denne plasserte jeg slik at det fint gikk an å tre en tråd gjennom. Denne tråden danner opphenget til cupcaken.

Ferdig!

Summary:
This weekend I have been trying tidying up my arts and craft room. Then I found these "cupcakes" that I started to sew back in 2009. For the time being I just love spending time by the sewing machine...I think my concrete craze is over, and I got myself a little sewing craze instead...

Helgepyssel - påskeegg...igjen...

Helgens pyssel har vært å sy påskeegg av Lille Hettys gamle jeans.

Den eneste fargen jeg har en nogenlunde ok forhold til er blå, men etter å ha hatt blå sofa i noen år, så hadde jeg lissom fått fylt mitt blå behov...inntil nå. Den blå sofaen har vært ute av huset i over et år nå, og jeg kjenner jeg savner noe blått, så da kliner jeg til med blå påskeegg.

 

Summary:
This weekend I stole my daughters old jeans and made some easter eggs of them. Just cut out egg shaped pieces of the fabric, fill with something making them a bit three dimentional ( I used a bit of wadding) and sew around. Easy peasy! 

If you are like me and don't like easter holiday decor with to much colours, check out my concrete eggs here. I'm looking forward to a colourless easter holiday :-)

Helgepyssel: Gull-studs på veggen

Det kommer vel ikke som noen overraskelse på de som kjenner meg når jeg nå informerer om at jeg er en liten glamhore. Jeg simpelthen elsker alt som glitrer og skinner. Gull og glamour gjør livet mitt fullkomment.

I tillegg er jeg bare så utrolig gla' i å lage ting.

Jeg burde vel egentlig vært alkymist, men det nest beste er å lage ting av billig gullpapir man i et lettsindig øyeblikk handlet hos Søstrene Greene. Ja dere vet...yndlingsbutikken min, som jeg velger holde meg unna en stund framover på grunn av DENNE insidenten. Vel, gullpapiret var heldigvis kjøpt inn for lenge siden. 

Det har seg sånn at jeg for tiden har en liten hang up på studs. Dere vet sånne dingser man pimper opp klærne sine med. De har sikkert et godt norsk navn også, men jeg klarer ikke komme på noe i skrivende stund. Nå skal det vel sies jeg har hatt denne stud-hang up'en en ganske lang stund, og det gikk først og fremst ut over klærne til de andre i huset, men nå har jeg begynt på min egen garderobe også. 

Altså, lang historie kort: Jeg har sydd studs av gullpapir i A4-størrelse.

Mente i planleggingsfasen av dette prosjektet at dette måtte være en innredringsdetalj midt i blinken for en så rocka familie som vi da tross alt mener vi er...

Først klippet jeg til arkene slik at de ble kvadratiske, og deretter sydde jeg dem inn litt på skrå i hvert hjørne slik at de ble sånne lave pyramider. 

Nå står vi alle med hodene våre litt på skrå og betrakter denne veggdekoren og vi klarer lissom ikke bli enige om det er utrolig harry eller utrolig stilig. Og hvor langt unna må man stå før det går fra å være harry til å være stilig? Og hvor mye gull kan man egentlig fylle stuen med? 

Summary:

This weekend I have made studs/rivets out of gold paper. I cut the paper into squares and used the sewing machine in the corners of the paper so that it got a pyramid form. Tada! A gold stud is born!

We are not quite sure if the studs on the wall is just tacky or extremely cool, but we will let them hang there for a while.

Helgepyssel - pimp my chairs

De siste ukene har jeg pådratt meg en liten Sopranos-obsession. Dette tok jeg helt ut i helgen siden jeg var hjemme alene igjen. Jeg har sett hele sesonger, samtidig som jeg har laget jul i huset. Liker ikke se på ting når det er spennende, skummelt eller voldelig, så da er det kjekt å ha noe å henge fingrene i.

Tony Soprano kunne vært drømmemannen min...om han bare ikke var nesepuster.

Etter timer med Sopranos lurer jeg på hvorfor alle i den New Jerseyske mafiaen har så utrolig høye bukseliv? Linningen slutter bare få centimeter under manboobsene deres.

Anyway...nok om nesepusting og høye bukseliv; her ser dere hva jeg har hengt fingrene i mens Tony har banket livskiten ut av New Jerseys borgere. 

Ja, jeg er klar over at jeg nærmer meg smertegrensen for hvor mye jeg kan pynte til jul, og fortsatt beholde en viss verdighet, men jeg så denne oppskriften på Pinterest... 

 ...etter det har jeg bare gått og tenkt på nisseluekledte kjøkkenstoler. Syntes det var så søtt.

Mine nisseluer er sydd av fjorårets julegardiner. De jeg brukte på stua, og som var så stive og ekle at jeg måtte bruke en halv dag til å stryke + henge dem opp. Dette er for meg et arbeid som er fullstendig uaktuelt å gjenta, så derfor resirkulerer jeg. Ennå har jeg litt tøy igjen, så jeg grunner fortsatt på ting å lage av stive julegardiner. Gi meg et hint om dere har et tips eller ti.

En liten positiv "bivirkning" av å ha luer på stolene, er at man ikke behøver ta juleskrubben så nøye. En kjapp, liten grønnsåpevask for å sette riktig odør i heimen, og tre lua nedpå. Vips, ferdig!

Og for å toppe det hele så drar man fram jule-eplene som har akkurat samme farge som nisseluene, og da blir jeg så rolig i sjelen.


Summary: 
This weekend I have made Santa hats to put on my kitchen chairs. Used four and a half hours of my life to do this, and I am not quite sure if that is time well spent or not. I feel I am reaching the point of how much I can decorate for Christmas and still retain my dignity.

Om en gardin og de store spørsmålene i livet

I dag fikk jeg omsider sydd og hengt opp en gardin foran det merkelige, lange vinduet i toppen av trappa ned til kjellerstua. Vinduet har jeg fra før "pyntet" med frostefolie sånn at jeg ikke lenger skal kunne se detaljer av hva som skjer ute på verandaen. 

Dette skjedde etter at de lokale håndballguttene i en periode var ganske aktive i å løpe opp på verandaen og spionere inn vinduet for å se om de var så heldige å få et glimt av Lille-Hetty. At jeg ble hysterisk skremt av å se hormonelle smågutter klistret til vindusruta er mildt sagt. Mulig jeg har mentale seinskader når jeg tenker meg om... 

Anyway...i dag grep jeg altså de ferdig tilklippede og vaskede bitene med hvit lin som hadde hengt over trappegelenderet en god måned allerede. Tiden flyr jammen meg fort når man utsetter ting.

Jeg gjorde bare sånn...

...også sydde jeg to streker og hengte den opp.

Fordi jeg liker rufsete ting så gadd jeg ikke sy pene kanter, men lot tøyet bare beholde sine rå klippekanter med tråder som stritter i hytt og pine.

Midt i denne krevende sy-prosessen tikket en sms inn. Det var en venninne som tok  kontakt for å spørre hvor mange poteter jeg helt hypotetisk spiste om jeg fikk servert kalkun.

Når slike spørsmål dukker opp må man bare la sy-tøy være sy-tøy en stakket stund og kalle inn til ekstraordinært familieråd.

Etter litt tankevirksomhet fikk jeg resonnert oss fram til at jeg spiser 2 poteter.

Hvor mange poteter spiser du?!

Nå er jeg litt småspent, for jeg har en mistanke om at jeg kanskje muligens blir invitert på middag en dag.

Har nå vasket et bord som jeg nå har hengt til tørk... 

Det er vel unødvendig å si at dette siste er et uferdig prosjekt som jeg nå krampaktig skal forsøke ferdigstille før vi skal feire jul.
Og når jeg nå ser dette bildet så vet vi plutselig hvor badevekten gjemmer seg. Mulig jeg har gjemt den selv i et uggent øyeblikk...

Summary: Today I have made a curtain for the little window in the living room. When finished I washed an old coffee table so it can be painted. But before it can get some paint, it has to be dry...

Helgepyssel - muligens uønsket pute

Av og til skjer overraskende ting. Det var tilfellet her en dag da jeg holdt på å rydde i veska mi. Der har jeg alltid noen hobbyprosjekt liggende i tilfelle jeg skulle bli fanget i ventingens klamme grep. Jeg fant en tube superlim, og for å ha begge hendene fri så jeg kunne gå gjennom alt det andre spennende jeg hadde akkumulert så puttet jeg denne tuben mellom tennene.

Det som så skjedde er litt uforklarlig egentlig, for tuben begynte helt ut av det blå å lekke. Altså lekke lim inn i munnen min.

Jeg stormet inn på badet for å skylle munnen før limet rakk feste seg.

Suprise: For seint!

Og akkurat når man står der foran speilet og skjemmes litt over hvor dum man egentlig har vært, men samtidig er så lykkelig for at ingen kan se en, så kommer selvfølgelig Snekker'n.

Han står lenge helt stille og ser på meg mens jeg forsiktig løsner overleppa fra underleppa, og deretter underleppa fra tennene.
Så rister han litt på hodet før han kysser meg på pannen og sier: "Du skal være så gla for at jeg ikke blogger".


Anyway...jeg blogger fortsatt, og i dag får dere se denne helgens pyssel.
En gulvsittepute som omsider (etter tre år i et mørkt kott) har fått et trekk på seg.


Det er i kjent stil et full-fart-prosjekt, og jeg tror jeg kun brukte en reklamepause på saken (derfor burde jeg jo ha rukket gjøre den ferdig for leeenge siden), og siden jeg innimellom er litt tv-slave så passer jo det utmerket.


Nå var det meningen denne forvokste gulvsitteputen skulle være sååå ettertraktet å sitte på, men enn så lenge blir den slitne 60-talls gyngestolen foretrukket av husstandens urinnvånere.

Her ligger den og byr seg fram på teppet i kjellerstuen, men blir dessverre ignorert...


...før den blir forvist til en mørk krok og slengt ett teppe over. 


Heldigvis matcher teppet.