Grønt er skjønt

Well well, har dere sett på maken. Først erklærer jeg meg som gjenoppstått blogger, også er det ikke et ord å lese på to uker! Uholdbart! Jeg kan ikke annet enn å unnskylde meg så mye. Jeg har vært døden nær og har stor sett konsentrert meg om å forme den perfekte fosterstillingen samtidig som jeg har sett usømmelige mengder QI. Men fortvil ikke, jeg skal ikke bruke bloggen som en ventil for all den unyttige kunnskap jeg nå har akkumulert – tror jeg…

Mens jeg har ligget og syntes synd i meg selv har jeg mentalt forberedt meg på skoleåret 2017/18. I en tilstand av ekstrem glede over å ha gjort det så bra på vårens eksamen meldte jeg meg for sikkerhets skyld opp i enda et fag dette året. Det var kjempelurt! Spesielt siden jeg ikke kunne møte på første skoledag fordi jeg lå hjemme i fosterstilling. Flink pike som jeg er så sendte jeg melding til skolen og meldte høflig avbud grunnet min kritiske tilstand og lurte på om de ønsket en eller annen uttalelse fra relevant helsepersonell. Dette var to uker siden, og enda har jeg ikke hørt noe fra skolen annet enn at de takker for min henvendelse, at den har fått et saksnummer og at de vil svare så raskt de kan. Jeg venter i spenning!

Jeg gleder meg kjempe-mye til å fortsette på studiet fra i fjor, der skal vi nemlig lære om vitenskapsteori, statistikk og sånt snacks i høst. Yeah! Jeg er en sånn som ikke er så god på å fokusere, så jeg er ikke så opptatt av foreleserne og deres budskap – da er jeg nemlig alt for opptatt av å se på folk. Det er min hobby over alle hobbyer. ELSKER å observere andre mennesker, og tror faktisk jeg er ganske god på det. Observasjon er jo tross alt en stor del av jobben min. På skolen er det spesielt ett menneske jeg gleder meg til å se, nemlig han som alltid sitter på første rad og googler alt professorene sier, for så å rekke opp hånden og fortelle litt mer utfyllende om temaet. Det slår faen ikke feil. Hver jævla time må han ha siste ordet. Hva i all verden ble det stakkars mennesket utsatt for i barndommen? Var han nr. 5 i søskenflokken og sjelden gjenstand for annerkjennelse og ros? I fjor syntes jeg han var veldig spesiell og irriterende. Etter hvert som jeg har tenkt på han så synes jeg bare mer og mer synd i han, og når jeg sier jeg gleder meg til å se han, så blir det kanskje heller litt trist. Vi krysser fingre for at han fikk litt selvinnsikt i ferien og at vi alle får et fruktbart skoleår.

På dette tidspunktet i blogginnlegget ville det vært passende om jeg kom med interessante fakta rundt verdens første toppløse duell, men siden jeg lovte å holde all QI-lærdom borte fra bloggen så vil jeg heller fortelle at jeg er blitt helt grønn. Ikke av misunnelse først og fremst. Iallfall tror jeg ikke det er grunnen, men man vet jo aldri når det kommer til hjernen og hva den suger til seg og grunnene til at den suger til seg det den suger til seg. Anyhoe – jeg er plutselig blitt helt «elsk» på alt som er grønt, og i skrivende stund sitter jeg og forsøker velge en vase. Om dere leser andre blogger enn min, og kanskje til og med viktige blogger med samfunnsaktuelt innhold slik som krisssy så vet dere jo alle at: «Det finnes ikke en mer dyrebar vase enn kjærligheten du føler på for et annet menneske». Det var så dypt uttrykt av Kristine, og budskapet grep meg så intenst. Jeg føler så inderlig for et annet menneske at jeg bare MÅ ha en vase. Usikker på hvor dyrebar den bør være, men jeg vil ha den grønn. Valget står mellom disse to - begge fra Kähler:

 Nå er jeg egentlig ganske fed up av de evinnelige Omaggio-vasene, men se så sart, diskret og vakker denne grønne utgaven er. *hjerteøynesmiley*

For å toppa heile driten så har jeg nå et grønt strikketøy liggende klar - når jeg omsider blir ferdig med dette innlegget. Skulle nesten tro jeg er nr 5 i søskenflokken så mye som jeg skriver ...

Summary:

I have been sick. When I read this blog it seems I am sick a lot. I think blogging is the only thing you can do when you don't function optimally. Well, i have been sick yet another time, and I could not attendt the first day at my new school! So embarassing, but to compensate I plan to really impress the teachers with my first written assignment. 

I have fallen madly in love with the colour green. It is sooo soothing. I have actually painted one of the guest rooms green this summer - picture is coming later. Now I am trying to buy a vase, but are so unsure of which. It will probably end with me buying both. 

Cant blog more now - have to knit a green sweater. 

Veranda makeover - del 2

Verandaprosjektet går sin gang. Ikke så fort kanskje, men det går. Her er et bilde av gulvet etter at all gammel lakk er fjernet og gulvet er blitt vasket. Ikke det vakreste.

Her har gulvet fått et lag olje. Mørkere og litt penere enn før ... selv om det her på bildet er rukket å bli vått av regn, samt flekkvis støvete av pollen.

Så fant jeg ut at det ikke var så fint med mørkt gulv mot de røde veggene. Det ble alt for dystert. Dessuten ser dere at veggen er litt slitt i malingen også...

...så derfor dro vi avsted og kjøpte ny maling.

En liten smakebit på hvordan livet på verandaen vil bli; deilig fargeløst :-)
Legg merke til snøfnuggene på vinduet.
Jeg ser ingen som helst grunn til å ta ned snøfnugg bare fordi kalenderen roper juni.

Og se hva som skjer i skumringen når lyskjedet tennes av seg selv der det midlertidig ligger slengt oppå alt rotet i pallesofaen. Vakkert!

Ellers kan jeg melde om at fargeløsheten slår om seg. Jeg har funnet ut at jeg absolutt ikke liker å ha rødt hår lenger. 4 måneder er nok!

Og for å understreke min kjærlighet for det fargeløse så sitter jeg nå med et svært fargefattig strikketøy i hendene.

Summary: 
The front porch is slowly becoming clear. 
The floor are stained, and suddenly it became clear that the only sane thing to do was to paint the walls a different color. 
It's nice to get rid of the red walls! 
I also got rid of my red hair. 
I salute the colorless existence welcome.

Helgepyssel - strikking

Jeg er for tiden gressenke og helt mutters alene hjemme, siden mannen i huset er på turné i Tyskland og sånn, og Lille-Hetty har satt kursen for den fantastiske perlen i havgapet utenfor nordmørskysten, Smøla.

Da bruker jeg tiden til å lese yndlingsbloggen min over alle yndlingsblogger Chez Larsson. Der har du dama som har har orden i sysakene. Jeg drømmer om å bli velorganisert som henne en vakker dag.

I tillegg har jeg sånn helt ut av det blå fått besøk av noen sauer i hagen denne uken. Aner ikke hvor de kommer fra siden jeg aldri har sett en sauefarm siden jeg forlot Smøla for tre år siden. Dette er ganske mystisk...


Helgens pyssel har vært strikking. Jeg er blitt fullstendig frelst, og strikker i tide og utide. Og det er jo bra, for da har jeg ingen ledige hender til å spise sjokolade. Jeg har strikket en Marius-pute til bestevenninnen min i julegave. Ikke fortell henne!

Og det er forresten heeelt normalt å lage julegaver i september! Spesielt om man rives litt med av de der bloggene som forteller hvor velorganiserte andre mennesker er.

Summury: I'm for the time beeing a grass widow. My boyfriend, Snekker'n, is on a tour in Germany playing his bassguitar, and my daughter Lille-Hetty, is on the beautiful island Smøla to visit the rest of the family for her autum school break. I have spent the time reading my favourite blog Chez Larsson, and knitting a "Marius" pillow for my best friend. It's a Christmas present...don't tell her...  
By the way...suddenly some sheeps came strolling into my garden, and I have no idea where they came from. I have never notised any farms around here. Mysterious... They are gone now. Thank God! I'm no fan of animals...they smell.